Bokmålsordboka
halefinne
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en halefinne | halefinnen | halefinner | halefinnene |
Betydning og bruk
- finne (3, 1) bakerst på sporden hos fisker
- fast, loddrett plan på halepartiet på fly, der siderorene er plassert