Bokmålsordboka
hakeørret, hakørret, hakeaure, hakaure
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hakaure | hakauren | hakaurer | hakaurene |
| en hakeaure | hakeauren | hakeaurer | hakeaurene |
| en hakeørret | hakeørreten | hakeørreter | hakeørretene |
| en hakørret | hakørreten | hakørreter | hakørretene |
Betydning og bruk
hannørret i gytetiden da underkjeven vokser ut i en oppoverbøyd hake;
jamfør hakefisk