Bokmålsordboka
habengut
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et habengut | habengutet | habengut | habengutahabengutene |
Opphav
av tysk Hab und Gut ‘eiendom og gods’Betydning og bruk
eiendeler, løsøre
Eksempel
- selge alt sitt habengut og dra av sted