Bokmålsordboka
antegne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å antegne | antegner | antegna | har antegna | antegn! |
| antegnet | har antegnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| antegna + substantiv | antegna + substantiv | den/det antegna + substantiv | antegna + substantiv | antegnende |
| antegnet + substantiv | antegnet + substantiv | den/det antegnede + substantiv | antegnede + substantiv | |
| den/det antegnete + substantiv | antegnete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk ‘gi tegn til’Betydning og bruk
skrive opp;
notere