Bokmålsordboka
gutere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gutere | guterer | guterte | har gutert | guter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gutert + substantiv | gutert + substantiv | den/det guterte + substantiv | guterte + substantiv | guterende |
Opphav
av fransk goût ‘smak’Betydning og bruk
sette pris på, forstå å verdsette, like (4, gjerne være med på
Eksempel
- jeg guterer ikke den typen vitser