Bokmålsordboka
gummi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gummi | gummien | gummier | gummiene |
Opphav
av latin gummi, av gresk kommi; fra egyptiskBetydning og bruk
- vannløselig stoff, særlig fra akasie, blant annet brukt som bindemiddel
- elastisk stoff av inntørket melkesaft fra visse tropiske trær og planter;