Bokmålsordboka
gullkrage, gullkrave
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gullkrage | gullkragen | gullkrager | gullkragene |
| en gullkrave | gullkraven | gullkraver | gullkravene |
Betydning og bruk
plante med saftig stengel og gule blomster;
Glebionis segetum