Bokmålsordboka
gryngrøt, gryngraut
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gryngraut | gryngrauten | gryngrauter | gryngrautene |
en gryngrøt | gryngrøten | gryngrøter | gryngrøtene |
Betydning og bruk
grøt av gryn (1), særlig byggryn