Bokmålsordboka
anstifte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anstifte | anstifter | anstifta | har anstifta | anstift! |
| anstiftet | har anstiftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anstifta + substantiv | anstifta + substantiv | den/det anstifta + substantiv | anstifta + substantiv | anstiftende |
| anstiftet + substantiv | anstiftet + substantiv | den/det anstiftede + substantiv | anstiftede + substantiv | |
| den/det anstiftete + substantiv | anstiftete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
sette i verk;
være opphav til
Eksempel
- anstifte mytteri;
- anstifte gateopptøyer;
- anstifte en mordbrann