Bokmålsordboka
grunnlinje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grunnlinje | grunnlinjen | grunnlinjer | grunnlinjene |
| hunkjønn | ei/en grunnlinje | grunnlinja | ||
Betydning og bruk
- mat. side av en plan geometrisk figur som høyden blir målt fra
- linje som er trukket mellom punkter ytterst på norskekysten
Eksempel
- fiske innenfor grunnlinjen
Eksempel
- trekke opp grunnlinjene for virksomheten