Bokmålsordboka
grunning 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grunning | grunningen | grunninger | grunningene |
Opphav
av grunn (2Betydning og bruk
grunt sted, grunne
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grunning | grunningen | grunninger | grunningene |