Bokmålsordboka
grovtelle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grovtelle | grovteller | grovtalte | har grovtalt | grovtell! |
| grovtellet | har grovtellet | |||
| grovtelte | har grovtelt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grovtalt + substantiv | grovtalt + substantiv | den/det grovtalte + substantiv | grovtalte + substantiv | grovtellende |
| grovtellet + substantiv | grovtellet + substantiv | den/det grovtellede + substantiv | grovtellede + substantiv | |
| den/det grovtellete + substantiv | grovtellete + substantiv | |||
| grovtelt + substantiv | grovtelt + substantiv | den/det grovtelte + substantiv | grovtelte + substantiv | |
Betydning og bruk
telle (opp) foreløpig eller omtrentlig
Eksempel
- grovtelle valgstemmer