Bokmålsordboka
grisle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grisle | grisler | grisla | har grisla | grisl!grisle! |
| grislet | har grislet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grisla + substantiv | grisla + substantiv | den/det grisla + substantiv | grisla + substantiv | grislende |
| grislet + substantiv | grislet + substantiv | den/det grislede + substantiv | grislede + substantiv | |
| den/det grislete + substantiv | grislete + substantiv | |||
Opphav
kanskje fra lavtyskBetydning og bruk
gi brød kort oppvarming med overvarme etter heving, men før steking, for å gi fin skorpe