Bokmålsordboka
grinebiter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grinebiter | grinebiteren | grinebitere | grinebiterne |
Opphav
opprinnelig ‘person som spiler munnen opp, viser tenner’Betydning og bruk
person som klager for det minste