Bokmålsordboka
griffel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en griffel | griffelen | grifler | griflene |
Opphav
gjennom tysk og latin; fra gresk graphein ‘skrive’Betydning og bruk
- om eldre forhold: stift av leirskifer til å skrive på skifertavle med
- i botanikk: steril, smal del som sitter mellom fruktknute og arr i et fruktemne