Bokmålsordboka
gressplen, grasplen
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grasplen | grasplenen | grasplener | grasplenene |
| en gressplen | gressplenen | gressplener | gressplenene |
Betydning og bruk
stykke som er tilsådd med fint, jevnt gress som en klipper eller slår jevnlig;