Bokmålsordboka
grensegang
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grensegang | grensegangen | grenseganger | grensegangene |
Betydning og bruk
- det å gå opp og fastslå en grense (1, 1)
Eksempel
- fremme krav om grensegang for jordskifteretten
- i overført betydning: det å trekke opp skillelinjer
Eksempel
- en vanskelig grensegang