Bokmålsordboka
gransker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gransker | granskeren | granskere | granskerne |
Betydning og bruk
person som gransker vitenskapelig;
forsker
- som etterledd i ord som
- målføregransker
- ættegransker