Bokmålsordboka
graduere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å graduere | graduerer | graduerte | har graduert | graduer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| graduert + substantiv | graduert + substantiv | den/det graduerte + substantiv | graduerte + substantiv | graduerende |
Opphav
fra middelalderlatinBetydning og bruk
- avpasse i grad eller mengde;inndele i grader
- om utenlandske forhold: avlegge slutteksamen ved skole eller universitet