Bokmålsordboka
gjørs 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en gjørs | gjørsen | gjørser | gjørsene |
Opphav
trolig beslektet med norrønt gjósa ‘strømme, velle fram’Betydning og bruk
piggfinnefisk i abborfamilien;
Sander lucioperca