Bokmålsordboka
gjenvordighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjenvordighet | gjenvordigheten | gjenvordigheter | gjenvordighetene |
| hunkjønn | ei/en gjenvordighet | gjenvordigheta | ||
Opphav
av foreldet gjenvordig ‘som går en imot’Betydning og bruk
Eksempel
- etter mange gjenvordigheter kom vi av sted