Bokmålsordboka
gjennomgåelse
substantiv hankjønn
gjennomgåing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjennomgåelse | gjennomgåelsen | gjennomgåelser | gjennomgåelsene |
| en gjennomgåing | gjennomgåingen | gjennomgåinger | gjennomgåingene | |
| hunkjønn | ei/en gjennomgåing | gjennomgåinga | ||
Betydning og bruk
- det å gjennomgå (2);
Eksempel
- lærerens gjennomgåelse av stoffet;
- gjennomgåelsen av temaet er bare overflatisk
- det å gjennomgå (3);
Eksempel
- en intern gjennomgåelse har avdekket store avvik