Bokmålsordboka
gjenfinne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenfinne | gjenfinner | gjenfant | har gjenfunnet | gjenfinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenfunnen + substantivgjenfunnet + substantiv | gjenfunnet + substantiv | den/det gjenfunne + substantiv | gjenfunne + substantiv | gjenfinnende |
Betydning og bruk
finne igjen
Eksempel
- vi må gjenfinne entusiasmen;
- motivet gjenfinnes i nyere litteratur