Bokmålsordboka
gissel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et gissel | gisselet | gislergissel | gislagislene |
Uttale
gisˊselOpphav
norrønt gísl; trolig fra keltisk ‘pant’Betydning og bruk
- person som holdes fanget som pant på en avtale eller for å tvinge gjennom krav
Eksempel
- ta gisler;
- flykaprerne holdt passasjerene som gisler
- i overført betydning: person eller gruppe som kommer i klemme eller blir holdt i en vanskelig situasjon
Eksempel
- de er gisler for en politikk de ikke vil stå inne for;
- han er gissel for sin egen frykt