Bokmålsordboka
gips
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gips | gipsen | gipser | gipsene |
Opphav
gjennom tysk og, middelalderlatin; fra greskBetydning og bruk
mineral og bergart som består av et vannholdig kalsiumsulfat, særlig brukt til avstøpning og bandasje
Eksempel
- ta av gipsen;
- gå med armen i gips