Bokmålsordboka
gips
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gips | gipsen | gipser | gipsene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin; av greskBetydning og bruk
mineral som består av et vannholdig kalsiumsulfat, særlig brukt til avstøpning, bygningsplater, pynt og bandasje
Eksempel
- hun jobber med leire og gips;
- gå med armen i gips