Bokmålsordboka
gingivitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gingivitt | gingivitten | gingivitter | gingivittene |
Betydning og bruk
betennelse i tannkjøttet
Eksempel
- gingivitt er en overfladisk tannkjøttbetennelse