Bokmålsordboka
genfer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en genfer | genferen | genfere | genferne |
Opphav
etter Genf, det tyske navnet på GenèveBetydning og bruk
person fra Genève
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en genfer | genferen | genfere | genferne |