Bokmålsordboka
gartner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gartner | gartneren | gartnere | gartnerne |
Opphav
av eldre tysk Gartner, av Garten ‘hage’Betydning og bruk
person som har hagebruk til yrke
- som etterledd i ord som
- anleggsgartner
- bygartner