Bokmålsordboka
garp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en garp | garpen | garper | garpene |
Opphav
norrønt garpr ‘uredd kar, hardhaus’Betydning og bruk
- om eldre forhold: klengenavn på hanseat i Bergen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en garp | garpen | garper | garpene |