Bokmålsordboka
førstereisgutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en førstereisgutt | førstereisgutten | førstereisgutter | førstereisguttene |
Betydning og bruk
- gutt eller ung mann som er på første tur til sjøs som sjømann
Eksempel
- en førstereisgutt på fiske i Nord-Norge
- i overført betydning: person som er nybegynner
Eksempel
- han er førstereisgutt i årets Tour de France