Bokmålsordboka
anis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en anis | anisen | aniser | anisene |
Opphav
fra greskBetydning og bruk
- ettårig plante i skjermplantefamilien med aromatisk lukt;Pimpinella anisum
- krydder av anisfrø