Bokmålsordboka
animositet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en animositet | animositeten | animositeter | animositetene |
Uttale
animositeˊtOpphav
av latin animus ‘ånde, sjel, mot’Betydning og bruk
fiendtlig innstilling;
Eksempel
- vise animositet mot noen