Bokmålsordboka
fyrbøter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fyrbøter | fyrbøteren | fyrbøtere | fyrbøterne |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘en som bedrer ilden’Betydning og bruk
særlig om eldre forhold: person som passer fyren på tog, skip, fabrikk og annet