Bokmålsordboka
fromhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fromhet | fromheten | fromheter | fromhetene |
| hunkjønn | ei/en fromhet | fromheta | ||
Betydning og bruk
det å være from (1);