Bokmålsordboka
fremmedlovgivning, fremmedlovgiing, fremmedlovgiving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fremmedlovgiing | fremmedlovgiingen | fremmedlovgiinger | fremmedlovgiingene |
| en fremmedlovgiving | fremmedlovgivingen | fremmedlovgivinger | fremmedlovgivingene | |
| en fremmedlovgivning | fremmedlovgivningen | fremmedlovgivninger | fremmedlovgivningene | |
| hunkjønn | ei/en fremmedlovgiing | fremmedlovgiinga | fremmedlovgiinger | fremmedlovgiingene |
| ei/en fremmedlovgiving | fremmedlovgivinga | fremmedlovgivinger | fremmedlovgivingene | |
| ei/en fremmedlovgivning | fremmedlovgivninga | fremmedlovgivninger | fremmedlovgivningene | |
Betydning og bruk
eldre betegnelse for lovgivning som regulerer utlendingers adgang til opphold og arbeid i landet