Bokmålsordboka
frege
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å frege | freger | frega | har frega | freg! |
freget | har freget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
frega + substantiv | frega + substantiv | den/det frega + substantiv | frega + substantiv | fregende |
freget + substantiv | freget + substantiv | den/det fregede + substantiv | fregede + substantiv | |
den/det fregete + substantiv | fregete + substantiv |
Opphav
jamfør norrønt fregnaBetydning og bruk
- spørre ut
- få vite
Eksempel
- frege nytt