Bokmålsordboka
fratre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fratre | fratrer | fratrådte | har fratrådt | fratre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fratrådt + substantiv | fratrådt + substantiv | den/det fratrådte + substantiv | fratrådte + substantiv | fratredende |
Opphav
jamfør tre (3Betydning og bruk
slutte, trekke seg tilbake
Eksempel
- fratre embetet sitt;
- han fratrådte stillingen som generalsekretær