Bokmålsordboka
fraskille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fraskille | fraskiller | fraskilte | har fraskilt | fraskill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fraskilt + substantiv | fraskilt + substantiv | den/det fraskilte + substantiv | fraskilte + substantiv | fraskillende |
Betydning og bruk
- skille fra
Eksempel
- tomta er fraskilt fra resten
- gå fra, forlate ektemake
Eksempel
- de er nylig fraskilt