Bokmålsordboka
anfordring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en anfordring | anfordringen | anfordringer | anfordringene |
| hunkjønn | ei/en anfordring | anfordringa | ||
Opphav
fra tysk , av foreldet anfordreFaste uttrykk
- på anfordringpå forlangende, etter anmodning, etter ønske