Bokmålsordboka
framtvinge, fremtvinge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framtvinge | framtvinger | framtvang | har framtvunget | framtving! |
| å fremtvinge | fremtvinger | fremtvang | har fremtvunget | fremtving! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framtvungen + substantivframtvunget + substantiv | framtvunget + substantiv | den/det framtvungne + substantiv | framtvungne + substantiv | framtvingende |
| fremtvungen + substantivfremtvunget + substantiv | fremtvunget + substantiv | den/det fremtvungne + substantiv | fremtvungne + substantiv | fremtvingende |
Betydning og bruk
tvinge fram
Eksempel
- framtvinge en tilståelse;
- følelser kan ikke framtvinges