Bokmålsordboka
framkomme, fremkomme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framkomme | framkommer | framkom | har framkommet | framkom! |
| å fremkomme | fremkommer | fremkom | har fremkommet | fremkom! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framkommen + substantivframkommet + substantiv | framkommet + substantiv | den/det framkomne + substantiv | framkomne + substantiv | framkommende |
| fremkommen + substantivfremkommet + substantiv | fremkommet + substantiv | den/det fremkomne + substantiv | fremkomne + substantiv | fremkommende |
Betydning og bruk
- komme fram;
Eksempel
- det er ikke framkommet flere forslag
- bli dannet, oppstå
Eksempel
- fargene i regnbuen framkommer ved lysbryting og refleksjon