Bokmålsordboka
framkaste, fremkaste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framkaste | framkaster | framkasta | har framkasta | framkast! |
| framkastet | har framkastet | |||
| å fremkaste | fremkaster | fremkasta | har fremkasta | fremkast! |
| fremkastet | har fremkastet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framkasta + substantiv | framkasta + substantiv | den/det framkasta + substantiv | framkasta + substantiv | framkastende |
| framkastet + substantiv | framkastet + substantiv | den/det framkastede + substantiv | framkastede + substantiv | |
| den/det framkastete + substantiv | framkastete + substantiv | |||
| fremkasta + substantiv | fremkasta + substantiv | den/det fremkasta + substantiv | fremkasta + substantiv | fremkastende |
| fremkastet + substantiv | fremkastet + substantiv | den/det fremkastede + substantiv | fremkastede + substantiv | |
| den/det fremkastete + substantiv | fremkastete + substantiv | |||
Betydning og bruk
kaste fram
Eksempel
- framkaste en tanke