Bokmålsordboka
framholde, fremholde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framholde | framholder | framholdt | har framholdt | framhold! |
| å fremholde | fremholder | fremholdt | har fremholdt | fremhold! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framholdt + substantiv | framholdt + substantiv | den/det framholdte + substantiv | framholdte + substantiv | framholdende |
| fremholdt + substantiv | fremholdt + substantiv | den/det fremholdte + substantiv | fremholdte + substantiv | fremholdende |
Betydning og bruk
peke på, hevde
Eksempel
- framholde betydningen av å ha et forsvar;
- framholde noe overfor en