Bokmålsordboka
frambrudd, frambrott, frembrudd
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et frambrott | frambrottet | frambrott | frambrottaframbrottene |
| et frambrudd | frambruddet | frambrudd | frambruddaframbruddene |
| et frembrudd | frembruddet | frembrudd | frembruddafrembruddene |
Betydning og bruk
det å bryte fram;
Eksempel
- etter mørkets frambrudd;
- fascismens frambrudd