Bokmålsordboka
fostbror
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fostbror | fostbroren | fostbrødre | fostbrødrene |
Opphav
norrønt fóstbróðir; av fosterBetydning og bruk
om norrøne forhold: person som en har inngått fostbrorskap med