Bokmålsordboka
forøkelse
substantiv hankjønn
forøkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forøkelse | forøkelsen | forøkelser | forøkelsene |
| en forøkning | forøkningen | forøkninger | forøkningene | |
| hunkjønn | ei/en forøkning | forøkninga | ||
Betydning og bruk
- det å forøke eller forøkes;jamfør familieforøkelse
- det som noe økes med
Eksempel
- en 10 % forøkelse av budsjettet