Bokmålsordboka
forurolige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forurolige | foruroliger | foruroliga | har foruroliga | forurolig! |
| foruroliget | har foruroliget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foruroliga + substantiv | foruroliga + substantiv | den/det foruroliga + substantiv | foruroliga + substantiv | foruroligende |
| foruroliget + substantiv | foruroliget + substantiv | den/det foruroligede + substantiv | foruroligede + substantiv | |
| den/det foruroligete + substantiv | foruroligete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
gjøre urolig;
gjøre bekymret (1)
Eksempel
- situasjonen foruroliger meg