Bokmålsordboka
forunne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forunne | forunner | forunte | har forunt | forunn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forunt + substantiv | forunt + substantiv | den/det forunte + substantiv | forunte + substantiv | forunnende |
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
bli noe til del;
falle i noens lodd
Eksempel
- skjebnen forunner ham ikke en slik lykke;
- det er ikke alle forunt å få oppleve noe slikt