Bokmålsordboka
fortolle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortolle | fortoller | fortolla | har fortolla | fortoll! |
| fortollet | har fortollet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fortolla + substantiv | fortolla + substantiv | den/det fortolla + substantiv | fortolla + substantiv | fortollende |
| fortollet + substantiv | fortollet + substantiv | den/det fortollede + substantiv | fortollede + substantiv | |
| den/det fortollete + substantiv | fortollete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2 og toll (2Betydning og bruk
betale toll (2, 1) for;
Eksempel
- har du noe å fortolle?
- få en vare fortollet