Bokmålsordboka
forta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forta | fortar | fortok | har fortatt | forta! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fortatt + substantiv | fortatt + substantiv | den/det fortatte + substantiv | fortatte + substantiv | fortakende |
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- forta seg
- forsvinne, gi seg
- smertene fortok seg;
- populariteten vil forta seg
- anstrenge seg, ta hardt i
- han fortar seg ikke, den karen